En nitrist og kald søndagsmorgen 27. september tusla vi i silregnet bortil bussholdeplassen. Folket i bussen satt heller stille oppover dalen, regn, regn. Litt opphold var det på Oppdal, nedover Østerdalen bedret været og sola skinte bra ved Alvdal hvor vi hadde varm lunsj. Etter en kaffesup ved Elverum og Kongsvinger med skogsivaks ved Statoil, passerte vi Svenskgrensa i 20-tida.
En kald og grå vinterdag først i november tuslet jeg hastig til busstoppen ved Follo. Orklareisers sølvskinnende doning kom presis, snart var jeg i varmen igjen oppover dalen i lag med 30 medturister. Vi skulle til mellom-Europa!
Siste dag i Paris, en vakker, varm novemberdag, 20 pluss ved hotellet etter frokosten. Flyet gikk ikke før i seks-tida ikveld. Jeg hadde tid for det største kirkebesøket i Paris og en akademisk lunsj.
En tidlig tirsdag morgen i Claude Nicolas Ledoux parken, arbeidsdag, travle Parisere hastet til og fra og enset knapt en ensom turist i instense kartstudier. Rett over gata var døden, nedgangen til Catacombes de Paris. Jeg hadde tatt 38 bussen hit opp til Montparnasse, bydelen som har fått navn etter det greske fjellet Parnassos. Men det var ikke før i 1860 den ble en del av Paris by.
Gråvær idag og duskregn. Da passer det fint med turer innendørs, idag musée de Cluny, et storslått innsyn i middelalderens kunst og kultur. Først en tur oppom Sorbonne og Panthéon.
Jødemassakrene under andre verdenskrig er markert på ulike måter. Holocaust-Mahnmal midt i Berlin er noe av det mest gripende jeg har sett. Dagens byvandring til Marais øst for Louvre skulle bli et interessant innblikk i jødisk historie og kultur.
Gårsdagens vandring stimulerte til tidlig frokost. Enkle, kontinentale baguetter med ost og skinke i en enkelt innredet hotellrestaurant, men på alle måter fransk!
Etter ei god natts søvn midt i Paris gikk jeg nedi restauranten og fikk en deilig fransk frokost, te, baguetter med ost og pølse, tilsist croissant med jordbærsyltetøy.
Det ble en vemodig frokosten på senga imorges. Jeg skulle reise fra London, jeg skulle opp til St. Pancras og ta toget til Paris.
Planen idag var et par timer i Louvre og deretter lunsj ved Invalidedomen. Flytoget gikk halv fire, jeg måtte nok være tilbake på hotellet ved tre-tida. Jeg hadde satt opp 30 sentrale kunstverk jeg gjerne ville se, det måtte da gå på tre timer.
Denne siste heldagen i Paris skulle bli min fineste! Frokostens nystekte baguetter var en lang nytelse av å være i Paris. Nå endret jeg museumsplanene (i Louvre) til en ny vandring i gamle bydeler i Paris.
Lukten av nystekt franske brød trakk meg ned til restauranten tidlig i sju tida. Å så deilig med frisk juice, nystekt brød med gouda og de fantastiske croissanter med nytrukket kaffe. Herlig!
Den første morgenen i Paris våknet jeg til en intens lukt av nystekt brød! Ikke lenge etter satt jeg i hotellets restaurant og nøt en bedre frokost med nystekte baguetter, ost, skinke, brie, syltetøy og appelsinjuice. Den nykokte franske kaffen var himmelsk til de nystekte croissanter!!
Etter en trist og kald vinter, og en snørik vårvinter, var det uendelig befriende å dukke opp fra Metroen ved St. Michel fontenen i en intens duft av blomstrende syrin, kirsebær og hestekastanje!
Etter en bedre frokost på senga, ruslet jeg Long Acre vestover. Fin handlegate dette, godt utvalg av motebutikker.
Etter en lang og deilig frokost på senga, ruslet jeg litt før ni Great Queen Street den korte veien til Holburn Underground og tok Tuben i tett rushtrafikk til Cheapside.
Jeg ble stående ekstatisk matt av lykke ute i Bow Street foran hotellinngangen denne morgenen. Alt i London var akkurat her rundt omkring meg! Alt folket på vei til arbeid, black cabs, London Underground rett over gata, tett av folk i kafeen i nabohuset og i Coven Garden like ved sydet det allerede av liv, både i salgsbodene, i restaurantene og alle de fine småbutikkene!
Siste dagen i London planla jeg å gå gjennom City of London fra Temple via St. Paul's til Tower Bridge. Etter en bedre, men søt frokost, gikk jeg opp til Victoria Station og tok Circle til Temple.
Etter en lang vandring i Londons gater, var det godt å slappe av på lokaltoget til Richmond på vei til Kew. Nå kom jeg utpå landsbygda, med grønne enger og eføy oppi alle trærne!
Den første heldagen i London planla jeg å gå helt fra hotellet mitt i Pimlico til Covent Garden, via Westminster Abbey og Big Ben, opp Whitehall til Trafalgar Square, deretter Strand østover og opp til Royal Opera House.
Det tok meg tre kvarter å gå fra hotellet ved Pimlico til NHM. En sagatur gjennom rolige og fredelige bydeler med arkitektur fra Victoriatiden.
Mens jeg ventet på tolv-slaget og taxien til flyplassen, gikk jeg ned til Campo de Fiori, det store utendørsmarkedet, for å handle med meg noe ost og frukt.
Frokosten på hotellet var noe sær. Isteden for ordinær frokostsal, kom stuepikene opp alle trappene med baguetter, croissanter, ymse syltetøy, kjeks, te, juice og varm melk på et stort brett. Det mettet svært, men jeg savnet salt påleggspølse.
Ruslet i søndagsstille Roma over Piazza Navona til bussholdeplassen nederst i Via Rinasciamento. Buss 85 kom ganske snart, jeg slapp en euromynt i bilettautomaten bakerst og satte meg ved et ledig vindussete.
Etter hektiske dager ved Romas vugge og Romerrikets keisere, skulle det bli godt med en rolig helg i stor, moderne arktitektur og en lengre søndagstur.
Pons Aemilius, en forfallen bro, bygd i 174 f.Kr i sju bruspenn av Marcus Aemilius Lepidus, restaurert 1575 med fine drakerelieffer, men tatt av flommen julekvelden 1598. I dag står bare et spenn igjen, og navnet er bare Ponte Rotto. Jeg satt som vanlig i lotus på den moderne nabobroa og lot meg begeistre over det storslagne i Roma, også i forfalne broer. Som vanlig sommer, sol og grønne plener, idag steksol og 15 varmegrader!
Romulus og Remus, sønner av den romerske guden Mars og prestinnen Rea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa. To brødre, et sagn og kong Romulus, den første av 7 konger, grunnla Roma 21. april 751 f.kr., starten på Romerriket. Etruskerne, de første romere og konger, forvist til Etruria av sabinere og latinske stammene som bygde Jupitertemplet på Capitolhøyden 509 f. Kr, starten på den Romerske Republikken, Res Publica Romanorum 509 - 27 f. kr.
Augustus, 27 f. Kr. til år 14, den første keiser i Imperium Romanum, det romerske keiserrike, det største riket av alle med høydepunktet i Pax Romana 27 f.Kr.– år 180. Han-dynastiet, 202 f.Kr.–220 e.Kr., sammenlignbar størrelse, silkeveien og travel handel med Roma. Romulus Augustus 475-476, den siste Imperator Caesar, keiser av Romeriket, og slutten i år 476. Germaneren Flavius Odovacer, 476-493, den første Italienske monark. Den første konge i et helt Italia 1861, Viktor Emmanuel II, kjent som Padre della Patria. Etter gårsdagens lange vandring på vestsida av Tiber, hadde jeg tatt bussen fra Piazza Navona hit til Piazza Venezia. Jeg tittet med ærefrykt opp på Capitol, det gamle Romas akropolis og borg, her og bakenfor hadde alt foregått og det første på Palatinhøyden like ved i sør.
Rome. My first day ever in the Eternal city, by many named Caput Mundi. I had left Evjen in bitter cold and snow, now I was walking down Via Teatropace looking at balconies filled with flowering Cyclamens! I was heading towards Ponte Sisto, but first a short stop at Campo De' Fiori.
