Fjellfloraen

I Bildene >> Fjellfloraen presenterer jeg planter man kan treffe på til fjells i Midt-Norge, hovedsaklig i Trollheimen. De er sortert etter og med norske navn som i Gjærevolls fjellflora, søker du en bestemt plante, skriv inn navnet fra fjellfloraen i en av søkeboksene. Så langt har jeg lagt inn foto av et hundretalls arter, med en kort beskrivelse. Plantene er beskrevet delvis etter min oppfattelse av litteraturen, men først og fremst som jeg ser de i fjellet. Som i Bildekilden, klikk på bildet for full størrelse. Lodnemyrklegg - nordlig unisentrisk, finns bare i nordlige fjellstrøk fra Rana til Hammerfest

Norges fjellflora teller snaut 300 arter, de fleste er ubikvister, de finnes i hele fjellkjeden fra Ryfylke til Varanger, f.eks: greplyng og  rosenrot.  I Norge er det to to skilte områder eller sentra. Ett sørlig fra Jotunheimen til Dovre opp til Trollheimen, i nord et større område fra Salten opp svensk Lappmark til Vest Finnmark. I disse områdene er det:

- et 40 talls arter  kun i det større, nordlige området, de nordlig unisentriske, f.eks. polarsoleia (ligner på snøsoleie, men klart svovelgule blomster), lodnemyrklegg (se bildet) og svalbardvalmue (kvitblomstra fjellvalmue),

- et 30 talls arter i begge områdene,  de bisentriske, f.eks. dubbestarr, høyfjellsklokke, blindurt, svartkurle, fjelltettegras og gullrublom,

- noen få kun i det sørlige området, de sørlig unisentriske, hit hører de endemiske knutshørapp, dovreløvetann og urvalmua. Norsk malurt finns i tilegg til Sør-Norges fjell også i Ural og Skottland, mens gullmyrklegg har en videre utbredelse, fra Telemark nord til Meråker og er ganske vanlig i JämtlandMoselyng - ubikvist, i hele fjellkjeden.

Denne spesielle utbredelsen kan forklares med at det under siste istid har vært isfrie områder i sør og nord hvor plantene har overlevd siste istid, overvintringsteorien.  Det har vært antatt at hele Skandinavia var totalt nediset under siste istid og alt liv var utryddet ("tabula rasa" teorien). Da ville en vente seg at fjellplantene ville innvandre sørfra, fra Mellom-Europas fjell. Det pussige er forekomsten av grønlandske - amerikanske arter i norsk fjellflora, f.eks. lapprose, moselyng og høgfjellsklokke. Denne utbredelsen forklares med isfrie områder på Mørekysten og på fjelltopper i innlandet. Inne på Vest-Grønlandsisen ligger isfrie fjelltopper, f.eks. Jensens Nuntakker. Her vokser kjente og kjære norske fjellplanter som moselyng, fjellvalmue og høgfjellsklokke.

I Trollheimen oppå Gjevillvasskamban er et meget spesiellt jordlag. Se bildene mine fra Midtre Gjevillvasskamb, her går tankene lett til de grønlandske nunatakker!

Noen spesielt fine områder

Brattfonnhøa - Sissihøa. Oppdalsfjella har fenomenale og artsrike reinroseheier, i østfjella er fantastiske snøleier med  oppdalssildre, knutshørapp, sprikesnøgras flankert av høyfjellsklokke i fjellheia.

Reinrose - selve merkeplanten for kalkrike berg i fjellet.Ved Kamtjerna. Rik reinrosehei med bl.a. dubbestarr og blindurt og nydelige snøleier med bl.a. dvergsyre.

Leverdalen sørover til Smotta. Her er fantastisk reinrosehei med fjellkvitkurle, fjellkurle, de fleste sildreartene,  dvergmispel oppi ura og på toppen av Grythatten og Trollhøtta rikelig med norsk malurt!

Kløfter vest for Saudauden (oppover mot Resfjellet). Rik reinrosehei, dvergmispel og lavlandsplanter som lerkespore.

Gaddfjellet. Ei lita artsrik reinrosehei med mye gullmyrklegg og snøsøte.  Sørvendt mot Trollhøtta.

Honnstadknyken. Store, stort sett fattige myrområder oppover, med flekkmarihand, rome og klokkelyng. På toppen skifrig berg med ei fenomenal reinrosehei med rødsildre om våren, utpå sommeren dominerer den vestlige fjelltiriltunge.