For å bevare et særegent landskap i Trollheimen ble et område på 1165 kvadratkilometer fredet som landskapsvernområde i 1987. Samtidig ble Svartåmoen naturreservat (4,5 kvadratkilometer) opprettet. Dette reservatet ble for øvrig utvidet i 1999. Innerdalen (73 kvadratkilometer) ble fredet allerede i 1967 og var det første landskapsvernområdet i landet. Minilldalsmyrene naturreservat (1,9 kvadratkilometer) ble opprettet i 1990. Naturreservatene skal sikre spesielle naturtyper. I Svartådalen finner vi særegen urskog. Minilldalsmyrene er et stort og særegent myrområde med spesiell flora og et rikt fugleliv.
Trollheimen ligger i grenseområdet mellom Møre og Trøndelag og danner et klimaskille mellom kyst og innland. De østlige områdene er preget av rolige landskapsformer, mens det i vest er mer variert og dramatisk natur med høge fjell og dype skogsdaler.
Fjellgrunnen består i hovedsak av gneis, skifer og omdannet sandstein. Kalkrike skiferbergarter i sørøst gir grobunn for en rekke kravfulle plantearter. Klimaskillet, berggrunn og store høydeforskjeller gjør at Trollheimen har stor variasjon i naturtyper, som spenner fra høgfjell med sjelden fjellflora, til våtmarker og rike bjørke- og furuskoger.
Funn fra steinalderen tyder på at Trollheimen er det høyfjellsområdet i Norge som først smeltet fram etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Rester av steinalderboplasser og mange dyregraver vitner om fangst av villrein og elg for flere tusen år siden. I dag deler omkring 2 500 tamrein sommerbeitene med bufe. Området har lange tradisjoner med seterdrift, og det drives fortsatt setring flere steder.
Området er kjent for sin spesielle flora med flere kravfulle og sjeldne arter. Norsk malurt, som bare finnes ved noen få lokaliteter i verden, har sin
reinros.jpghovedutbredelse i Trollheimen-Sunndalen-Dovreregionen. Andre kravfulle plantearter i området er reinrose og fjellnøkleblom.
Hjorten trives godt i ulendt terreng og er en karakterart for området. Av andre pattedyr kan du se både elg, rådyr, hare, ekorn, rødrev, mår, røyskatt og snømus. Er du ekstra heldig, kan du registrere de mer sjeldne pattedyrene som bl.a. jerv, gaupe, fjellrev og oter. Det mest særegne pattedyret er bjørkemusa som har sin hovedutbredelse i Trollheimen. I tidligere tider fantes også bjørn og ulv i området.
Fuglelivet er ikke spesielt rikt, men på grunn stor variasjon i naturtyper, er omkring 130 fuglearter registrert i området. De aller fleste av disse hekker her. I de høyeste delene finner vi fjellrypa og snøspurven. Litt lenger nede kommer bl.a. lirypa, gjøk, steinskvett, ringtrost, heipiplerke og lappspurv inn. I skogene finnes større artsrikdom hvor bl.a. orrfugl, storfugl, flaggspett, gråspett, perleugle, løvsanger, rødvingetrost, gråtrost, granmeis og rødstjert er blant de artene som kan sees.
Formålet med vern av Trollheimen er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler og et rikt plante- og dyreliv. Du er velkommen til å besøke områdene. Vi ber imidlertid om at du merker deg følgende utdrag av vernereglene:
• Landskapet er vernet mot tekniske inngrep av enhver art.
• Motorisert ferdsel, samt landing og lavtflyging med luftfartøyer er forbudt. I forbindelse med næringsutøvelse kan det gis dispensasjoner.
• Planter og plantesamfunn er fredet mot all slags skade og ødeleggelse som ikke følger av lovlig næringsvirksomhet eller vanlig aktsom ferdsel.
• Tørrgadd og andre spesielt dekorative trær er fredet.
• Nye plantearter må ikke innføres.
• Dyr og fugler med bo og reir er fredet hele året, med unntak av lovlig jakt og fangst etter viltlovens bestemmelser.
• Fiske kan foregå etter gjeldende regler.
NB! Vær oppmerksom på spesielle regler for det enkelte naturreservat. Vernereglene er utformet med tanke på at all ferdsel og aktivitet skal skje hensynsfullt – slik at naturkvalitetene i området ikke forringes.
• Søppel må tas med ut av området.
• Trollheimen er også et beiteområde, husk båndtvangen.
Forvaltning
Fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal er forvaltningsmyndighet.
Statens naturoppsyn har oppsyn med verneområdene. Oppsynet har ansvaret for skjøtsel, og utøver tilsyn med områdene.
© SNO 2006
Trollheimen er fjellområdet mellom Surnadal - Rindal /Rv 65/ Resdalen i nord, Meldal - Rennebu/ Rv 700/Nerskogveien i øst, Oppdal /Rv 70 i sør, Sunndal - Todal - Surnadal i vest. Grensene for Trollheimen landskapsvernområde er tegnet med grønt, Innerdalen landskapsvernområde med rødt, Svartåmoen naturreservat med blått og Minnilldalsmyrene naturreservat med svart.
Oversiktskart over Nordmøre og Trollheimen
. N5000 © Statens Kartverk
De viktigste fjella over 1000 moh i Trollheimen. Navn og høyder etter Turkart Trollheimen supplert med Turkart Sunndal.
|
Navn: |
Kommune |
Hoh |
|
Store Trolla |
Sunndal |
1850 |
|
Såtbakkollen |
Sunndal |
1840 |
|
Kongskrona |
Sunndal |
1818 |
|
Dronningkrona |
Sunndal |
1816 |
|
Trolla N |
Sunndal |
1800 |
|
Storsomrungsnebba |
Oppdal |
1798 |
|
Skardfjellet |
Sunndal |
1790 |
|
Storsalen |
Oppdal |
1720 |
|
Kråkvasstind |
Oppdal |
1700 |
|
Østre Somrungsnebba |
Sunndal |
1698 |
|
Klingråket |
Sunndal |
1697 |
|
Blåhøa |
Oppdal |
1671 |
|
Snota |
Surnadal |
1669 |
|
Navarnebba |
Sunndal |
1662 |
|
Svorundfjellet |
Oppdal |
1647 |
|
Trolla S |
Sunndal |
1638 |
|
Sandåfjellet |
Oppdal |
1636 |
|
Sandvikhaugen |
Sunndal |
1635 |
|
Tåga |
Sunndal |
1632 |
|
Midtre Gjevillvasskamb |
Oppdal |
1627 |
|
Somrungsnebba Ø |
Oppdal |
1623 |
|
Neådalssnota |
Surnadal |
1621 |
|
Hesten |
Sunndal |
1618 |
|
Hoåsnebba |
Sunndal |
1616 |
|
Trollhetta |
Rindal |
1616 |
|
Svartdalskollen |
Oppdal |
1615 |
|
Blåøret |
Oppdal |
1605 |
|
Indre Gjevilvaskamb |
Oppdal |
1600 |
|
Trollhetta N |
Rindal |
1596 |
|
Roksdalskammen |
Oppdal |
1590 |
|
Storhornet |
Oppdal |
1589 |
|
Storlifjellet |
Surnadal |
1582 |
|
Snøfjellet |
Surnadal |
1579 |
|
Brattskarven |
Oppdal |
1578 |
|
Furunebba |
Sunndal |
1578 |
|
Okla |
Oppdal |
1564 |
|
Hovsnebba |
Sunndal |
1564 |
|
Litl-Snota |
Surnadal |
1562 |
|
Gjerdhøa |
Oppdal |
1560 |
|
Snøfjellet |
Oppdal |
1560 |
|
Svarthetta |
Oppdal |
1548 |
|
St Klingfjellet |
Sunndal |
1546 |
|
Nonshøa Ø |
Oppdal |
1532 |
|
Finnpiggan N |
Oppdal |
1532 |
|
Finnpiggan S |
Oppdal |
1522 |
|
Tårnfjellet |
Sunndal |
1521 |
|
Nonshøa V |
Sunndal |
1519 |
|
Storbekkhøa |
Oppdal |
1504 |
|
Skjerdingfjellet |
Surnadal |
1500 |
|
Rognnebba |
Surnadal |
1497 |
|
Hemre Gjevillvasskamb N |
Oppdal |
1497 |
|
Kringlehøa |
Oppdal |
1493 |
|
Storlifjellet N |
Surnadal |
1490 |
|
Slanglifjellet |
Sunndal |
1488 |
|
Grinaren |
Surnadal |
1486 |
|
Fremre Grynningshøa |
Sunndal |
1479 |
|
Indre Grynningshøa |
Sunndal |
1470 |
|
Litle Klingfjellet |
Sunndal |
1468 |
|
Skjerdingfjell N |
Surnadal |
1465 |
|
Hemre Gjevillvasskamb |
Oppdal |
1461 |
|
Innerdalstårnet |
Sunndal |
1452 |
|
Elghøa |
Oppdal |
1446 |
|
Tohatten |
Surnadal |
1444 |
|
Fruhøtta |
Surnadal |
1435 |
|
Salen |
Surnadal |
1430 |
|
Fulånebba |
Oppdal |
1428 |
|
Svarthamran Ø |
Oppdal |
1428 |
|
Åmellomfjellet |
Oppdal |
1423 |
|
Blånebba |
Surnadal |
1422 |
|
Nebba |
Sunndal |
1420 |
|
Storhaugen |
Oppdal |
1414 |
|
Sæthøa |
Oppdal |
1414 |
|
Midtre Gjevilvasskamb S |
Oppdal |
1412 |
|
Nonsfjell |
Oppdal |
1411 |
|
Falkfangerhøa |
Oppdal |
1399 |
|
Pekhøtta |
Surnadal |
1396 |
|
Storgruvpiken |
Oppdal |
1386 |
|
Strankåbotnfjellet |
Surnadal |
1375 |
|
Virumkjerringa N |
Surnadal |
1374 |
|
Mohaugen |
Sunndal |
1372 |
|
Grythatten |
Oppdal |
1367 |
|
Halsbekkhøa |
Oppdal |
1365 |
|
Riaren |
Oppdal |
1365 |
|
Geithetta |
Surnadal |
1352 |
|
Svahøa |
Oppdal |
1347 |
|
Lorthøa |
Oppdal |
1346 |
|
Rindhatten |
Rindal |
1335 |
|
Midtre Mellomfjell |
Surnadal |
1335 |
|
Virumkjerringa S |
Surnadal |
1333 |
|
Snøfjellet |
Surnadal |
1330 |
|
St Trollhøtta |
Surnadal |
1328 |
|
Indre Sula |
Surnadal |
1325 |
|
Indre Fauskånebba |
Surnadal |
1325 |
|
Tverråbotnfjellet |
Surnadal |
1323 |
|
Mellomfjellet V |
Surnadal |
1322 |
|
Skarven |
Sunndal |
1322 |
|
Ytre Sula |
Surnadal |
1318 |
|
Høghøa |
Oppdal |
1308 |
|
Hyttdalskammen |
Oppdal |
1308 |
|
Tydalsnebba Ø |
Surnadal |
1298 |
|
Neådalspiken |
Surnadal |
1295 |
|
Kjølen |
Oppdal |
1292 |
|
Engelsbekkhøa |
Oppdal |
1292 |
|
Trollhøtta |
Surnadal |
1291 |
|
Håmannshytten |
Oppdal |
1290 |
|
Botnnebba |
Sunndal |
1284 |
|
Mellomfjell Ø |
Surndal |
1283 |
|
Renndalskammen |
Sunndal |
1275 |
|
Storbekkhø |
Surnadal |
1274 |
|
Tydalsnebba V |
Surnadal |
1274 |
|
Langfjellet |
Rindal |
1264 |
|
Tyrikvamfjellet |
Oppdal |
1252 |
|
Trollhøtta |
Rindal |
1251 |
|
Kinna |
Oppdal |
1250 |
|
Bollen |
Surnadal |
1250 |
|
Tussdalsnebba |
Sunndal |
1246 |
|
Gråfjellet |
Rennebu |
1243 |
|
Litlsvarthetta |
Rennebu |
1241 |
|
Skallen |
Surnadal |
1227 |
|
Steintelfjellet |
Surnadal |
1225 |
|
Telefjellet |
Surnadal |
1220 |
|
Vassdalsfjellet |
Surnadal |
1202 |
|
Storhøa |
Rennebu |
1194 |
|
Høa |
Oppdal |
1188 |
|
Sprikltjønnknobben |
Surnadal |
1179 |
|
Leverkinna |
Rennebu |
1178 |
|
Ura |
Rindal |
1178 |
|
Skardnebba |
Surnadal |
1174 |
|
Fluren |
Oppdal |
1168 |
|
Tindfjellet |
Surnadal |
1167 |
|
Resfjellet |
Meldal |
1161 |
|
Grønhøa |
Oppdal |
1157 |
|
Bårdsgardskammen |
Oppdal |
1150 |
|
Bårdsfjellet |
Oppdal |
1146 |
|
Veslhornet |
Oppdal |
1143 |
|
Neådalsfjellet |
Surnadal |
1140 |
|
Svarthammaran |
Surnadal |
1128 |
|
Kvennjulfjellet |
Surnadal |
1127 |
|
Fauskånebba |
Surnadal |
1115 |
|
Helbrona |
Oppdal |
1100 |
|
Øykjeskardfjellet |
Surnadal |
1096 |
|
Tindfjellet sør |
Surnadal |
1087 |
|
Sæterfjellet |
Surnadal |
1085 |
|
Kufjellet |
Surndal |
1081 |
|
Honstadknyken |
Surnadal |
1071 |
|
Skrøåfjellet |
Surnadal |
1057 |
|
Ruten |
Hemne |
1039 |
|
Stygglifjellet |
Surnadal |
1030 |
|
Håggåberget |
Oppdal |
1021 |
|
Skuggfjellet |
Surnadal |
1006 |
|
Kufjellet |
Surnadal |
1005 |
|
Nonshaugen |
Surnadal |
1004 |
1. utgave des. 2007